Tre år på rad – og fortsatt ikke i mål

For tredje år på rad møttes Hans Christian Holte (KI Norge), Jørn Leonhardsen (Skatteetaten) og Gry Elisabeth Arnesen (Tieto Indtech) til samtale om digitaliseringen i offentlig sektor, ledet av Kathrine Aspaas. At de fortsatt velger å sette seg ned sammen hvert år, er i seg selv talende: spørsmålene er ikke ferdig besvart.

Et mønster går igjen år etter år: teknologien er sjelden det som mangler mest. Det som mangler, er evnen til å endre hvordan organisasjoner faktisk jobber. Skal KI og datadrevne tjenester gi reelle resultater, må vi først lykkes med dataene – og med å bygge nye digitale prosesser, ikke bare sette strøm på gamle.

Datadelingsloven setter retning

I debatten «Ny lov om datadeling: Hva løser den egentlig?» deltok statssekretær Marte Ingul (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet), Frode Danielsen (Digitaliseringsdirektoratet), Kristin W. Wieland (KS), Mikal Kvamsdal (Abelia) og Gry Elisabeth Arnesen (Tieto Indtech), ledet av Hans Sigvart Hansen.

Bakgrunnen var den nye Datadelingsloven, som skal legge til rette for økt tilgang til offentlige data og mer innovasjon på tvers av sektorer. Men debatten viste at mange av utfordringene fortsatt gjenstår: Hvem finner ressursene til å strukturere og tilgjengeliggjøre data? Hvem tar kostnadene, og hvem har ansvaret når data deles videre?

Én erkjennelse sto sentralt: Loven skaper muligheter – men skaper ikke datadeling alene.

Datadeling er ikke målet. Det er fundamentet.

Mange virksomheter har vært opptatt av hvordan de skal dele data. Kanskje burde vi heller spørre hvorfor. Verdien oppstår først når data brukes til å løse konkrete utfordringer, skape bedre tjenester og ta bedre beslutninger.

For offentlig sektor handler dette om å levere gode tjenester i en tid der behovene vokser raskere enn tilgangen på arbeidskraft. Teknologi og data blir da en del av løsningen – ikke for å erstatte mennesker, men for å frigjøre kapasitet til oppgaver som krever menneskelig innsikt og nærhet til innbyggerne.

Kontroll er veien til tillit

En gjennomgående utfordring er at data fortsatt ligger spredt mellom systemer, virksomheter og sektorer – mens innbyggerne bare forventer sammenhengende tjenester.

Dette er noe av tankegodset bak DataNest, Tietos markedsplass for datadeling: i stedet for at hver virksomhet bygger sine egne løsninger for å dele og finne data, kan de gjøre det gjennom en felles, strukturert plattform med innebygd styring og kontroll på hvem som får tilgang til hva.

Et viktig perspektiv fra debatten var at utfordringen sjelden er at data deles for mye – den er at virksomheter har for lite oversikt over dataene de allerede sitter på. Jo bedre styring og kontroll, desto tryggere kan man dele. Datadeling og kontroll er derfor ikke motsetninger, men forutsetninger for hverandre – noe arbeidet med

Data Risk bygger videre på: det handler ikke om å dele mest mulig data, men riktige data, til riktig formål, med riktig kontroll.

Veien videre

Årets debatter viste at Norge ikke mangler ambisjoner. Vi har en ny Datadelingslov, store forventninger til KI, og et offentlig Norge som ønsker tettere samarbeid med næringslivet. Men forskjellen de neste årene skapes ikke av teknologi alene. Den skapes av virksomheter – og av offentlig og privat sektor sammen – som lykkes med å kombinere infrastruktur, kontroll og faktisk endring i hvordan vi jobber. Det er ikke bare et digitaliseringsmål. Det er en forutsetning for å løse noen av de største utfordringene samfunnet står overfor.