«Lykke er dagen uten gjeld og slutten av boka kvar einaste kveld» synger Odd Nordstoga i «Lykkeliten», en sjarmerende sang om hverdagslykke som han ga ut i 2010. Realiteten er imidlertid at gjeld like gjerne kan være en kilde til lykke. Forutsetningen er solide data, effektiv deling og gode kredittscoreløsninger. - Gry Elisabeth Arnesen, leder for Data Services, Tietoevry Industry

Jeg snublet over den geniale formuleringen under forberedelsene til en podkast om gjeld som jeg deltok i for en stund siden, i et foredrag fra 2014 av sosialøkonomen Amund Holmsen. Han var på det tidspunktet direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank og snakket om gjeld som en potensiell risiko i et foredrag som egentlig handlet om såkalte «makrotilsyn» med norske banker.

Gjeld har et ufortjent dårlig rykte. Å låne penger er for mange forbundet med noe negativt, en økonomisk belastning, kanskje særlig i forbrukermarkedet. Årsaken er åpenbar: Altfor mange mennesker blir innvilget og pådrar seg gjeld de senere får problemer med å betale tilbake.

Det er med andre ord ikke gjeld i seg selv som er skummelt. Problemet oppstår først når forbrukere blir innvilget lån de ikke kan betjene. Derfor er utviklingen vi har sett det siste tiåret så viktig. Bedre datagrunnlag og mer presise kredittscoremodeller har gitt banker og långivere kraftige verktøy til å vurdere risiko. Og etableringen av Gjeldsregisteret – som gir oversikt over usikret forbruksgjeld – har redusert risikoen for overbelåning.

Med riktige data og god kredittscore kan vi lettere skille mellom de som bør få lån og de som ikke bør det. Slik bidrar teknologien ikke bare til finansiell stabilitet, men til sosial bærekraft.
Den historiske oppfatningen av gjeld er, at dette finansielle instrumentet ble utviklet som en del av et pengebasert system, som fulgte etter tusener av år med byttehandel. Gjeld blir sett på som et nøytralt og rasjonelt verktøy – et av flere i den økonomiske verktøykassen som et samfunn, en virksomhet eller et individ, disponerer.

Antropologen David Graeber, mannen bak uttrykket «bullshit-jobber» og forfatteren av «Debt: The First 5,000 Years», mente at gjeld er like mye et moralsk som økonomisk fenomen. Forpliktelsen til å betale tilbake oppleves dypt personlig – og rammer særlig de som har minst.

Når gamle lån fører til nye, og renter og gebyrer vokser ukontrollert, blir gjeld et fengsel. Det er her vi må ta ansvar, og sikre at teknologien beskytter mennesker, ikke forfølger dem.

Skal denne positive utviklingen fortsette, må både offentlig og privat sektor bli langt flinkere til å dele data – om økonomi, eksisterende låneforpliktelser og andre forhold som betyr noe for tilbakebetalingsevnen. Det finnes mye innsikt allerede – utfordringen er å gjøre den tilgjengelig på tvers av siloer, systemer og sektorer. Riksrevisjonen og flere offentlige utredninger har pekt på dette i årevis.

Gjeld kan gi folk muligheter, trygghet og en bedre hverdag – det er mulig å avslutte dagen som både et lykkelig og belånt menneske slik Nordstoga synger om – men bare når gjelden innvilges på riktig grunnlag.

Lær mer om vår nye kredittscorem modell - se opptakk av vårt webinar - Norges mest treffsikre modeller for Risikovurdering.